|
En klage på inngrep i Sognsvannsbekken ble sendt i januar 2024. Da én del av saken ble avgjort, var det gått 959 dager. En annen del ligger fortsatt til behandling. I mellomtiden er inngrepene gjennomført. Saken ble et konkret eksempel i hovedforhandlingen om Nye Rikshospitalet og Nye Aker på hvorfor naturvern og klagerett må virke mens det fortsatt finnes noe å beskytte. Av Lene Sundfær Haug, leder i Redd Ullevål sykehus  Sognsvannsbekken ser kanskje ikke ut som en stor politisk sak. Den renner fra Sognsvann sørover gjennom et av Oslos viktigste blågrønne drag. Ved Frøen møter den Gaustadbekken og blir til Frognerelva, som går gjennom Frognerparken og Frognerdammene før vannet når Frognerkilen og Oslofjorden.
Bekken er en del av den blågrønne forbindelsen fra Marka til fjorden. Her finnes fisk og annet liv knyttet til vassdraget, blant annet ørret og edelkreps, og det er registrert elvemusling. Kantvegetasjonen gir leveområder, skygge og vern mot erosjon og avrenning. Ved bredden av denne bekken bygges Nye Rikshospitalet. Historien om Sognsvannsbekken viser samtidig hvor liten praktisk verdi et vern kan få når avgjørelser og klager kommer etter at terrenget allerede er endret. 959 dager Statsforvalteren ga 16. november 2023 tillatelse til fysiske tiltak i og langs Sognsvannsbekken og dispensasjon til hogst i kantsonen. Frognervassdragets venner klaget 11. januar 2024. Seks dager senere traff Statsforvalteren et nytt endringsvedtak og opphevet den opprinnelige tillatelsen. Da saken senere ble sendt videre, erkjente Statsforvalteren selv feilen: Klagen på det opprinnelige vedtaket skulle ha vært behandlet. Først 24. juni 2025 ble klagen oversendt til klageinstansene. Da var det gått 530 dager siden Frognervassdragets venner klaget. Klagen ble delt mellom to myndighetsspor. Den delen som gjaldt de fysiske tiltakene i vassdraget, ble avgjort av Miljødirektoratet 27. august 2026. Direktoratet beklaget den lange saksbehandlingstiden og opprettholdt Statsforvalterens endringsvedtak. Det var da gått 959 dager siden den opprinnelige klagen. Den andre delen gjelder hogst og kantvegetasjon etter vannressursloven. NVE sendte denne videre til Energidepartementet 19. august 2026, 951 dager etter klagen. Saken er fortsatt til behandling. 3. september sendte Redd Ullevål sykehus en samlet merknad til departementet med ni vedlegg om klageforløpet og de irreversible arbeidene. Allerede 6. mai 2024 skrev Frognervassdragets venner at arbeidene «i felten» var i full gang. De ba myndighetene se vassdraget og kantsonen som en helhet. Mens klagen beveget seg mellom forvaltningsorganene, fortsatte arbeidene. Det er vanskelig å se dette som en reell beskyttelse av naturen. En klagerett får liten verdi dersom inngrepet som påklages er gjennomført lenge før klagen blir avgjort. Bekken kjenner ikke saksnumrene Utbyggingen rundt Rikshospitalet berører Sognsvannsbekken gjennom en rekke ulike tiltak. Dokumentene beskriver blant annet ny anleggsbro over bekken, anleggsveier, overvannsanlegg, utslippspunkt, ledninger, gravearbeider, terrengendringer og inngrep i kantvegetasjonen. Selve overvannstiltaket som klagen gjelder, omfatter blant annet en fallkum, vingemur, rist og energidreper ved bekken. Gravegrøften er beskrevet som mellom én og fire meter dyp. Statsforvalteren anslo det berørte arealet i kantsonen til om lag 80 kvadratmeter, med mulighet for å redusere inngrepet dersom grøftekasser ble brukt. Frognervassdragets venner har i flere år bedt myndighetene se den samlede belastningen på vassdraget: anleggsbro, tungtransport, riggområder, avrenning, terrengendringer og inngrep i 20-metersbeltet langs bekken. Deres poeng er enkelt å forstå. Bekken kjenner ikke grensene mellom én byggesak, én dispensasjon og én klage. Et økosystem påvirkes av summen. Når trær og kantvegetasjon forsvinner, terrenget endres, nye utslippspunkter etableres og tunge anleggsarbeider foregår over år, virker tiltakene sammen selv om de behandles i forskjellige saksmapper. Denne historien ble en del av rettssaken Da hovedforhandlingen mellom Redd Ullevål sykehus og staten gikk i Oslo tingrett 8.–10. september, la vi frem Sognsvannsbekken som et konkret eksempel på hvordan klagebehandlingen kan komme etter de irreversible inngrepene. Klageforløpet ble lagt frem i en egen tilleggsdokumentsamling, og jeg forklarte om saken i min partsforklaring. Dette henger direkte sammen med hvorfor vi også har bedt om midlertidig stans i arbeider mens gyldigheten av planene prøves. For et felt tre, en fjernet kantsone eller et inngrep i et vassdrag kan ikke gjøres ugjort ved at en klage får medhold flere år senere. Hovedforhandlingen er nå gjennomført. Vi venter på Oslo tingretts dom. Samtidig ligger delen av Sognsvannsbekken-saken som gjelder kantvegetasjonen fortsatt hos Energidepartementet. Loven skal virke mens valgene fortsatt er åpne Rettssaken vår mot staten gjelder EUs plandirektiv, som er en del av EØS-retten. Direktivet handler om når de overordnede miljøvirkningene av planer og programmer skal vurderes, og om reelle alternativer skal undersøkes før de avgjørende valgene er låst. EFTA-domstolen avga sin rådgivende uttalelse i saken 28. april 2026. Domstolen slo blant annet fast at vurderingen av rimelige alternativer er en grunnleggende og selvstendig forpliktelse, og at vurderingen må skje på et tidspunkt da alternativene fortsatt kan analyseres og påvirke beslutningen. En senere konsekvensutredning av selve prosjektet kan ikke erstatte en strategisk miljøvurdering som skulle ha vært gjennomført tidligere dersom direktivet kommer til anvendelse. Det er Oslo tingrett som nå skal avgjøre hvilken betydning dette får for de statlige reguleringsplanene for Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Miljø er også mennesker Plandirektivet handler om mer enn trær og bekker. Miljøbegrepet omfatter også befolkning og menneskers helse, vann, luft, klima, materielle verdier og kulturarv. Derfor møtes sykehussaken og natursaken på samme sted. Valget av ny sykehusstruktur i Oslo handler om arealbruk, natur, trafikk, klima, bekker og trær. Det handler også om hvor hovedstadens akuttfunksjoner og traumebehandling skal ligge, om tilgjengelighet, robusthet og beredskap. Slike virkninger skal frem i tide til at de faktisk kan påvirke valget. For Redd Ullevål sykehus handler søksmålet om å bevare Ullevål som akuttsykehus og bevare muligheten til å velge en annen sykehusløsning. Sognsvannsbekken viser hvorfor tidspunktet betyr så mye. Miljølover og klagerett har størst verdi før skaden er skjedd, mens det fortsatt er mulig å velge annerledes. Sognsvannsbekken renner videre mot Frognerparken og fjorden. Langs bekken står sporene etter en klagesak som ennå ikke er helt ferdigbehandlet. Naturen trenger at loven virker mens det fortsatt finnes noe å beskytte. Dokumentasjon og bakgrunn • Frognervassdragets venners klage 11. januar 2024 og senere merknader. • Statsforvalterens oversendelse 24. juni 2025, med erkjennelse av saksbehandlingsfeilen. • NVEs oversendelse til Energidepartementet 19. august 2026. • Miljødirektoratets klageavgjørelse 27. august 2026. • Redd Ullevål sykehus’ tilleggsdokumentsamling til Oslo tingrett om klageforløpet for Sognsvannsbekken. EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i sak E-17/25, 28. april 2026: EUR-Lex Kommentarer er stengt.
|
